Maktkonsentradisjonen i bokbransjen skaper nye utfordrere

18 05 2008

I strid med hva vi skulle tro, har Gyldendal og Aschehoug gjennom sine oppkjøp mistet noe av kontrollen over bokbransjen.

Det skriver Trond Andreassen i ”Bok-Norge”, side 167 (Universitetsforlaget, 2000). Han observerer i bokbransjen det samme som vi kan observeres i de fleste bransjer: Maktkonsentrasjon utløser ny knoppskyting.

Bryggeribransjen i Norge kan brukes som eksempel. Orkla-konsernet kontrollerer 60 prosent av norsk ølproduksjon etter en serie oppkjøp på 80-tallet. To mindre bryggeri-konserner (Hansa Borg Bryggerier og Mack Ølbryggeri) står for det meste av de gjenværende 40 prosentene av produksjonen. Men det har gitt rom for en rekke mindre mikrobryggerier og lokalt forankrede bryggerier de seneste årene. Noen forsvinner igjen, men ensrettingen i ølsmaken som et fåtal eiere står for ved å strømlinjeforme bryggingen og redusere antall ølsorter, det får andre til å se muligheter til å komme med nye skummende produkter – der de store ikke ser stort nok salg.

Tilsvarende skjer innen forlagsbransjen. Nå kontrollerer de tre store Gyldeldal, Aschehoug og Cappelen Damm i norsk bokbransje omkring 85 prosent av bokproduksjonen. Knoppskytingen av nye utfordrere har pågått parallellt med de stores oppkjøp. På fagbøker til universitet og høyskoler har Høyskoleforlaget og Fagbokforlaget sikret seg økende og betydelige markedsandeler de siste årene. Pax Forlag har gått fra å være et forlag for fredselskere og venstreorienterte til å fylle bokhyllene hos akademikere og universitetsfolk. Men et nytt bokmarked har åpnet seg de siste årene. Det er lokale markeder basert på lokalhistorie. Det spesiell der er at de tre store er så godt som fraværende. Bygdehistorier, biografier og utvandrerhistorier har de siste årene vært årets bestselger i en rekke regionale bokmarkeder de siste årene.

Leif Gjerlands nettopp utgitte ”Navn i Oslo. Hvorfor heter det det det heter?” på Orion Forlag (www.orionforlag.no) er et godt eksempel. På en profesjonelt gjennomført pressekonferanse på Stortorvet Gjestegiveri i slutten av april over en lunsj for et invitert pressekorps ble boka lansert. Gjerland holdt et interessant fordrag over en rekke stedsnavn i Oslo. I foredraget utnyttet han forøvrig presentasjonsteknologien langt ut over det som de fleste foredragsholdere behersker. Han er heller ingen dilletant på dette området.

Orion Forlag står ikke for noe spesielt mangfolk i norsk forlagsverden. Det går mye i håndbøker og gjør-det-selv-bøker. Men i Gjerlands bok ser forlaget et stort potensiale for salg og slår til med et førsteopplag på 3000 eksemplarer, opplyste forlagssjef Jan Hervig. Det er mye for en fagbok ettersom norske fagbøker vanligvis selger bare i snitt omkring 300 eksemplarer. Men det er enda mer når vi vet at boka ikke er for et nasjonalt bokmarked, men for lokalmarkedet i Oslo med omkring en halv million innbyggere.

Hvorfor går ikke Gjerland til en av de tre store med denne boka som de uten tvil gjerne ville ha utgitt? Den er en foredling i bokform av en serie med programmer han har hatt i NRK Østlandssendinga om historien bak stedsnavn i Oslo. Programserier på NRK er en klassisk tilblivelsesform som vanligvis åpner alle dører på Sehesteds Plass. 3000 eksemplarer er ikke hvedagskost for en fagbok i Norge. Skal vi tippe at Gjerland vet at hans bok kan forsvinne blant en håndfull antatte bestselegere når markedsavdelingene i de store forlagene skal velge bøker de vil satse på? Mens det på Orion med seks ansatte blir vårens hovedutgivelse med alt det fører med seg av satsing og markedsføring? Da får det så være at han ikke har greid å finne noen sikker forklaring på hvorfor det heter Cuba ved Akerselva på Grünerløkka.

Leif Gjerland:
Navn i Oslo
Hvorfor heter det det det heter?
Orion Forlag, 2008
166 sider. Innbundet

Kjell Rønningsbakk

ps: Som en ledd i studiet i foreleggeri har jeg de siste månedene gått på en rekke lanseringer av bøker på ulike forlag. Deltagelsen på lanseringen av denne boka var en del av denne runden. På denne lanseringen ble vi forløvrig servert kaffe og Farris og en solid presentasjon av boka, mens det bare gikk i en uendelighet av rødvin på Cappelen Damms lansering av Tommy Olassons bok, se “1. mai hele året”.


Handlinger

Informasjon

Kommentér