Det konvensjonelle synet på formidling er at formidling er når forskeren henvender seg til andre enn forskere, i en form som er forståelig for dem. På denne måten skal vitenskapelig personale kommunisere vitenskapelige resultater, arbeidsmetoder og holdningre til allmennheten.
Med erfaringene fra en tv-dokumentar om vannets rolle, pluss monografier, noen narrative, andre analytikse, og bibliografiarbeider bestrider Tvedt et slikt syn på formidling.
Det er mulig å skifte perspektiv og ståsted ved bevisst å velge en annen kommunikativ situasjon enn det forskeren lever i til daglig.
Formidling til andre enn forskere er også en form for formidling: Den påvirker spørsmål, begreper og analyser på en særegen måte. Den påvirker spørsmålene som forskeren stiller. Ved f eks å inngå i et flerfaglig samarbeid, vil det flerdisiplinære kollegiet etablere en ny kommunikativ situasjon for alle forskere som deltar.
Tvedt har laget den fire timer lange dokumentarfilemen ”En reise i vannets historie”. Da teksten skulle skrives til en dokumentarfilm, måtte teksten utvikles innenfor et ”trangt korsett”. Det lignet på å skrive artikler til vitenskapelige tidsskrifter, men hvert ord måtte veies mer nøye. Ordenes betydning, dets konotasjoner hos ulike grupper seere, og den logiske oppbyggingen av hver enkelt setning måtte gjennomarbeides mer.
Kravet om språklig økonomi tvang fram gjennomtenkning på ny av oppfatninger og analyser som tidligere kunne være sløvere formulert og mer omtrentelige. Å forsøke å sammenfatte funn i konsise og og forståelige setninger er jo i samsvar med selv det mest autonome vitenskapsideal.
Forskeren som skal lage en dokumentar, må lete etter de talende eksemplene, de gode bildene, de spennende historiene, som kan illustrere perspektiv og fortelling. Dette er å tenke pedagogisk eller journalistisk.
Forskjellen mellom å skrive en artikkel og en tekst til en tv-dokumentar ligger ikke i ”graden av vitenskaplighet”. Det er snakk om ulike språklige virkemidler og forskjellige språklige sammenhenger. Forskjellen ligger hovedsaklig i hvilken diskursiv sammenheng det ferdige produktet er ment å gå inn i.
Kjell R.
Siste